Jeg husker første gang jeg smakte hvit te, det var på stamkafeen min i København. Den gang visste jeg ikke engang at det var noe som het hvit te. Jeg hadde jo hørt om grønn te, men hvit?
Denne kaffebaren hadde det meget beskrivende navnet, Kaffebar, og lå på Nørrebro, i Elmegade, som vel er en av Københavns mest trendy gater, med spesialbutikker, kafeer og små spisesteder med mat fra hele verden. Elsker København, det er en av mine favorittbyer.
På Kaffebar i København fikk jeg også den beste kaffe latte jeg har smakt til dags dato. Om denne kafeen fremdeles eksisterer vet jeg ikke, det er noen år siden jeg var der sist. Men den gang het innehaveren av Kaffebar, Peter. Jeg har aldri truffet en barbarista som har tatt faget sitt mer på alvor enn han.
Bare måten han tilberedte te på. Han helte aldri kokende vann over de hvite tebladene. Han kokte opp vannet og startet stoppeklokken. Han hadde selvfølgelig på forhånd regnet ut hvor lang tid det tok for det kokende vannet å nå den riktige temperaturen på 85 grader. I det stoppeklokken ringte helte han det riktig tempererte vannet over tebladene i tekannen og serverte det til kundene.
I tillegg til å drikke te og kaffe og beundre hvordan de jobber de som står bak disken, pleier jeg ofte å ha med meg laptoppen på kafé. Jeg vet ikke hvor mange blogginnlegg, artikler og utkast til manuskripter jeg har skrevet sittende med en kaffe latte ved et kafébord.
Uansett hvor jeg har bodd i verden har stamkafeen blitt en del av livet mitt. På kafé har jeg truffet noen av mine beste venner, fått privatundervisning i engelsk og som sagt skrevet noen av mine beste tekster.
På bildet over ser du meg sitte på et bord ute på kafé Chaos, som er stamkafeen min her i Bergen, og hvis jeg skulle gi en premie til hvilken kafé jeg synes er den beste ville tildelt Kafé Chaos prisen for å være «Verdens beste stamkafé».
