Det å fortelle historier er noe som har vært med menneskene siden tidenes morgen. Enhver historie eller fortelling består i grove trekk av tre deler, en begynnelse, en midte og en slutt. Avhengig av hvilken genre vi skriver i finnes det en del dramaturgi-modeller som en skribent eller forfatter kan ta utgangspunkt i.
Ordet dramaturgi har greske røtter og ordet drama betyr handling, mens urgi betyr virksom. Dramaturgi kan dermed oversettes til virksom handling. Noe som gir mening når vi skal fortelle en historie.
For det en dramaturgi-modell hjelper oss med er å ha fremdrift i historien, og for å få fremdrift må det også være handling.
En av verdens mest brukte dramaturgi-modell er Hollywood-modellen. Denne modellen kalles Hollywood-modellen nettopp fordi nesten alle regissører og tekstforfattere fra Hollywood bruker den.
Selv om det er over hundre år siden den amerikanske filmindustrien etablerte seg i Hollywood er det ikke filmindustrien som har oppfunnet denne måten å fortelle en historie på. For å finne dets opprinnelsen må vi helt tilbake til det antikke Hellas for over 2300 år siden.
Det antikke Hellas
Det var nemlig Aristoteles, den greske filosofen, som oppdaget den da han studerte de greske tragediene. Det han fant ut var at de greske dikterne fulgte en spesiell mal som de diktet historien etter. Den “aristoteliske” modell er et annet navn for Hollywood-modellen.
Den «aristoteliske» modell har utviklet seg en del i årenes løp, men i grove trekk inneholder den de samme elementene som Aristoteles gjør rede for i boken, «Poetikken».
Modellen består av seks forskjellige deler. De er anslag, presentasjon, opptrapping, vendepunkt, klimaks og avrunding.
Nesten alle historier som blir fortalt i dag bruker strukturen fra Hollywood-modellen. Grunnen til at vi bruker en modell som Hollywood-modellen også når vi skal skrive er at den hjelper oss å dele opp fortellingen på en slik måte at leseren er med hele veien og ikke slutter å lese boken midt i, fordi han eller hun kjeder seg.
Presentasjon
Men la oss se litt nærmere på hva som skjer i de forskjellige delene av historien. Begynnelsen av historien består av anslag og presentasjon. Anslaget er det som setter romanen i gang og gir leseren lyst til å vite mer om hva som kommer senere i boken. I presentasjonen bli vi nærmere kjent med de viktigste karakteren i historien, de blir presentert for oss.
I midten av historien får vi opptrapping og vendepunkt. I opptrappingen stiger spenningskurven og vi får mange hint om at noe «stort» er på gang. I tillegg blir vi bedre kjent med hovedpersonen.
Vendepunktet eller point of no return som det også kalles, er når hovedpersonen kommet til et punkt der det ikke er noen vei tilbake, han eller hun er nødt til å fortsette.
Klimaks og slutt
Klimaks sier seg nesten selv. Her når vi toppen av spenningskurven og handlingen forløses. Morderen blir tatt etter en intens jakt eller hovedpersonen «vinner» kampen, etter å ha nesten tapt mot en «ond» motstander. I en kjærlighetshistorie er det i denne delen av historien at det store avgjørende lidenskapelige kysset finner sted.
Etter klimaks er historien sånn sett ferdig og vi får avrunding. Historien avsluttes med enten med en happy ending, som et bryllup, eller at hverdagen vender tilbake til det normale etter at hovedpersonen har vært igjennom en periode med uvanlig mange utfordringer og problemer.
Hollywood-modellen er som nevnt den mest brukte dramaturgiske modellen, men det finnes også andre som brukes forholdsvis ofte disse er «Den omvendte pyramide», «Champagneglasset», «Fisken» og «Sirkelen».
