Det er ingenting som er mer irriterende enn såkalte perfekte mennesker. Ingen liker dem og selv om fasaden er prikkfri vet vi jo alle at det under den feilfrie overflaten skjuler det seg dype mørke hemmeligheter.
Sånn er det selvfølgelig også når du skal skape en karakter til historien din. En person som opptrer i fortellingen din må være troverdig, og dersom leseren bare får se det perfekte ytre vil hun ikke tro på karakteren din og dermed heller ikke leve seg inn i historien.
En historie består som kjent av en begynnelse, en midte og en slutt. Vi kan også dele den opp i 1., 2. og 3. akt. I en fortelling med en klassisk historieoppbygging vil helten lide et stort tap i slutten av 2. akt.
Ofte er det slik at hovedpersonen eller helten i en historie kjemper både en indre og en ytre kamp. Når du skal skape en hovedkarakteren er det derfor viktig at du tenker på hva som er hovedpersonens mest ødeleggende feil.
Siden hovedpersonen din ikke er perfekt taper han eller hun også noen av kampene mot erkefienden. I slutten av 2. akt kommer det største nederlaget. Her er tapet så stort at det tilsynelatende ser ut som om helten aldri kan komme seg på beina igjen.
Men hvordan kunne tapet bli så knusende? På hvilken måte er dette tapet selvforskyldt?
Har du lyst til å vite mer om hvordan alt dette henger sammen anbefaler jeg det å lese «10 nøkler til en bestselger».
