I dagens moderne samfunn har de fleste mennesker et tankekjør gående i hodet sitt. Imaginære samtaler med en kollega, et familiemedlem eller kjæresten. Dette foregår hele tiden, på vei til jobb, eller om kvelden før vi sovner. Det kan også være en tankerekke om hendelser vi har lest eller hørt om på nyhetene.
De siste årene har krigen mot terror vært på alles lepper. Det går nesten ikke en dag eller en uke uten av vi hører om et terrorangrep et eller annet sted i verden. Mennesker som er villig til å sprenge seg selv og andre i luften på grunn av noe de tror på.
Mennesker som begår terrorhandlinger er med andre ord villige til å dø på grunn av sine tanker og det de tror på. Vi her i Vesten sender soldater til den andre siden av jorden, og de er villige til å dø for å beskytte oss.
Jeg tror de fleste mennesker har tenkt igjennom hva de er villige til å dø for, men jeg tror ikke det er så mange av oss som har tenkt igjennom hva vi er villige til å drepe for. Det som er litt spesielt med utsendt soldat, er at han eller hun må være villig til å drepe.
Vet ikke hvordan det er med deg, men dette er ting jeg går og tenker på.
Denne problemstillingen ble aktuell igjen for meg da jeg skulle utvikle en karakter til boken jeg holder på å skrive. Denne karakteren har fått navnet, hr. Olsen. Hr. Olsen er en mann på over 80 år og da krigen kom til Norge i 1940 var han to år gammel. Da krigen sluttet i 1945 var han syv.
Når jeg bygger en karakter prøver jeg å sette meg inn i hvordan de har opplevd ting som har skjedd i livene deres. Jeg bestemmer meg for en alder og tenker meg tilbake i deres liv. Hr. Olsen opplevde krigen som barn, ikke som voksen. Han var ung på 1950-tallet og begynte sitt voksne liv i 1960, da var han blitt 22 år.
I og med at krigen er en viktig del av hr. Olsens liv begynte jeg å tenke på krig og da spesielt på andre verdenskrig. Hva i all verden fikk nazistene til å utføre alle de grusomhetene de gjorde? At 6 millioner jøder ble drept er vanskelig å ta inn over seg.
Når jeg sitter slik og tenker, gjør research og leser meg opp på historiske hendelser spinner tankene og spørsmålene rundt i hodet mitt. Jeg tenker på soldater som kjemper i krig. Ikke bare må de være forberedt på å ofre livet for fedrelandet, de må være forberedt på å drepe for det også.
Hva er jeg selv villig til å dø for? Det tror jeg er et spørsmål de fleste voksne mennesker har stilt seg selv på et eller annet tidspunkt i livet. Det som det ikke er så vanlig å tenke på er at for at du skal dø for en sak, må det være noen som vil drepe deg. Et annet menneske, en villig drapsmann?
For å skape en troverdig historie og troverdige karakterer er det nødvendig å tenke de ubehagelige tankene og stille de spørsmålene man nesten ikke vil ha svar på.
Under andre verdenskrig var tyske soldater villige til å henrette millioner av mennesker fordi nazistene mente at de ikke tilhørte den ariske rase.
Ligger dette latent i oss alle eller er noen mer disponert for det enn andre? Hvem vet?
