–Du høres ut som en femåring, sa min mor ofte til meg. Og på en måte har hun rett. Fordi jeg har aldri sluttet å stille spørsmål. Alltid nysgjerrig. Jeg spør og graver om alt mulig, hele tiden.
Og, er det noe skrivende mennesker har til felles så er det trangen til å stille spørsmål. Jeg husker da jeg var ung, i slutten av tenårene og begynnelsen av 20-årene og gikk ut på by’n hver helg.
Definisjonen på en god kveld var selvfølgelig de gangene jeg møtte en kjekk mann. Men det kunne også være en kveld der jeg bare var der. Trengte ikke å snakke med et eneste menneske. Bare det å stå i et hjørne for meg selv og se ut på menneskemengden, og observere hvordan menneskene oppførte seg. Det var en god kveld det.
Nå over 20 år senere stiller jeg fremdeles spørsmål, og selv om det er lenge siden jeg gjorde byen utrygg, har jeg aldri sluttet å undre meg over hvorfor folk sier og gjør som de gjør. Hva er det som driver dem? Hva er motivene deres?
Noe av det som er utrolig fascinerende er hvordan to mennesker kan oppfatte en situasjon helt forskjellig. Ta for eksempel en film. To mennesker som har vært å sett samme film, når de forteller om den er det av og til vanskelig å forstå at det er den samme filmen de snakker om.
Alt dette handler om hvilken bakgrunn de har, hvilke interesser, nasjonalitet, kjønn og kulturell bakgrunn. Alle opplevelsene vi har i livet påvirker hvordan vi oppfatter verden.
Å ta høyde for dette når du skriver er utrolig viktig. Hvis ikke du gjør det risikerer du at leseren ikke får med seg budskapet i det du skriver. For å være helt sikker på at leseren får med seg det du vil fortelle er det derfor viktig at du er bevisst hvilke referanser som er kjent og hvilke som ikke er kjent for leseren din. Vi kaller dette å legge en premiss.
For å gi deg en enda bedre forståelser for hva en premiss er, anbefaler jeg at du ser videoen under:
Hvis du nå etter å ha sett denne videoen lurer på hva en referanse er, kan du jo sjekke ut kursvideoen jeg har om referanser. Den finner du ved å klikke her.
Når vi snakker om premisslegging snakker vi i bunn og grunn om å skape en felles forståelse mellom forfatteren og det leseren skal forstå. Dette er grunnen til at vi alltid leser på baksiden av boken før vi begynner å lese den. Vi vil vite hva historien handler om.
På denne måte skaper forfatteren en forventning hos leseren. Hvilke forventninger vi har til en historie er også med på å påvirke om vi synes det er en god eller en dårlig bok. Hvis historien som blir fortalt ikke lever opp til forventningene fra baksideteksten, vil vi sannsynligvis synes at boken er dårlig, nesten uansett hvor godt skrevet den er.
Dette forklarer også hvorfor det ofte er film folk er uenige om. For når vi snakker om premisslegging, vinner nemlig det skrevne ord. En filmregissør kan ikke forklare en premiss, han er nødt til å vise det ved å bruke visuelle hjelpemidler. Noe som igjen fører til en tolkning hos seeren. Dersom denne tolkningen er feil, risikerer regissøren at publikum ikke forstår premissen for filmen, og dermed ikke får med seg hva historien handler om.
Når vi skriver har vi mer kontroll på dette. Det som ikke er mulig å forklare med levende bilder er som oftest mulig å forklare ved hjelp av ord. Likevel er manglende premisslegging en av de vanligste feilene forfattere og journalister gjør. De glemmer at leseren ikke alltid vet det de selv vet. De tar ting for gitt.
Hvis du nå sitter der og lurer på hvordan du kan unngå å gjøre denne vanlige feilen når du skriver, kan du jo sjekke ut «10 nøkler til en bestselger». Disse 10 nøkkelpunktene er utarbeidet på en slik måte at de fungerer som en sjekkliste for manuskriptet ditt.
Den store fordelen med disse nøklene er at det gjør deg i stand til å gjøre den første kvalitetssjekken av teksten din selv, uten å måtte vise den frem til noen andre.
Lyst til å vite mer? Klikk her for mer informasjon.
