Dagbok

I dag plasker det ned i Bergen. Noe som fikk meg til å tenke på et råd jeg fikk fra en gammel kollega da jeg jobbet som journalist i NTB i Oslo. Les mer

I nesten alle kunstgrener er det en masse forberedelser som må til. Det er mye «usynlige» arbeid som gjøres bak kulissene. Det som kjennetegner et menneske som kjenner sitt fag og som er en god håndverker, er i hvor stor grad hun behersker dette usynlige arbeidet. Dette gjelder om du er skribent, fotograf, kokk eller driver med håndarbeid for den slags skyld. Les mer

I begynnelsen fikk bare ordet «Efterkritikk» det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. Men etterhvert lærte jeg å sette pris på denne halvtimen etter at kveldens hovedsending var over.

På slutten av 1990-tallet jobbet jeg som redigerer i TV 2 i Danmark. Det var ganske stort for en ung norsk jente fra Bergen. Mange ganger følte jeg meg ganske så liten. Les mer

Å skrive er noe av det mest intime vi gjør. Og det er nok derfor vi føler så sårbare når vi viser frem noe vi har skrevet.  Se videoen

Hvor godt kjenner jeg meg selv? Hvor godt kjenner jeg de menneskene som står meg nær? Det var spørsmål som dukket opp da jeg begynte å bygge karakterene i boken min. Å skape en karakter medfører ofte et dypdykk i oss selv.  Se videoen

Jeg husker første gang jeg smakte hvit te, det var på stamkafeen min i København. Den gang visste jeg ikke engang at det var noe som het hvit te. Jeg hadde jo hørt om grønn te, men hvit?

Denne kaffebaren hadde det meget beskrivende navnet, Kaffebar, og lå på Nørrebro, i Elmegade, som vel er en av Københavns mest trendy gater, med spesialbutikker, kafeer og små spisesteder med mat fra hele verden. Elsker København, det er en av mine favorittbyer.

På Kaffebar i København fikk jeg også den beste kaffe latte jeg har smakt til dags dato. Om denne kafeen fremdeles eksisterer vet jeg ikke, det er noen år siden jeg var der sist. Men den gang het innehaveren av Kaffebar, Peter. Jeg har aldri truffet en barbarista som har tatt faget sitt mer på alvor enn han.
Les mer

Om kvelden når jeg ikke får sove, tar jeg ofte med meg PC’en i sengen. Ligger ofte og ser på halvdårlige filmer og TV-serier. Du vet den typen som ikke krever så mye av deg som seer. Her forleden natt så jeg «Panic Room» med Jodie Foster i hovedrollen.

Kort fortalt handler denne filmen om en fraskilt kvinne som sammen med sin datter flytter inn i en ny leilighet. I løpet av natten får de besøk av innbruddstyver og flykter inn i det såkalte panikkrommet. Et panikkrom er et rom som noen rike mennesker har i huset sitt. Det fungerer nesten som et velv eller et tilfluktsrom. Når døren først er stengt er det umulig for utenforstående å komme seg inn i panikkrommet utenifra. Les mer

I dagens moderne samfunn har de fleste mennesker et tankekjør gående i hodet sitt. Imaginære samtaler med en kollega, et familiemedlem eller kjæresten. Dette foregår hele tiden, på vei til jobb, eller om kvelden før vi sovner. Det kan også være en tankerekke om hendelser vi har lest eller hørt om på nyhetene.

De siste årene har krigen mot terror vært på alles lepper. Det går nesten ikke en dag eller en uke uten av vi hører om et terrorangrep et eller annet sted i verden. Mennesker som er villig til å sprenge seg selv og andre i luften på grunn av noe de tror på. Les mer

Jeg elsker «den omvendte pyramide» og jeg bruker den hele tiden når jeg skriver. Alt fra en liten oppdatering på Facebook til lange historier. I dette innlegget har jeg lyst til å dele dette verktøyet med deg. For når du behersker denne modellen vil du være i stand til å skrive kort og presist når du ønsker det, og lengre og mer utfyllende når du vil det. Les mer